Skip to content

YouTube, verdens nest største søkemotor

Last updated on January 25, 2020

Hvordan fungerer Youtube?

YouTube er i dag verdens største plattform for opplastning, visning og deling av videoer. YouTube fungerer slik at brukere laster opp video som de publiserer på sine kanaler, og tillater andre brukere til å se disse filmene og blir brukt som underholdning, læring og markedsføring. I tillegg til at brukere selv skaper innhold til sine kanaler, benytter markedsfører seg av muligheten til å legge igjen annonser i håp om å nå deres målgruppe.

Hvem som helst kan poste video om seg selv, opplevelser eller deling av kunnskap. Innhold på YouTube gir mange mulighet til å tjene penger, og det er flere som lever av sine YouTube-kanaler den dag i dag. Kombinasjon av sosiale medier, innhold og viral spredning gir alternativer til å samarbeide med eksterne aktører. Det betyr at jo flere følgere du har, jo mer villig er aktører til å betale for å ha annonse på din kanal, som beskrevet over.

I dette innlegget skal jeg prøve å forklare hvordan YouTube senker transaksjonskostnader for brukerne sine.

Historie

YouTube er en amerikansk plattform for videodeling med hovedkontor i San Bruno, California. Det var tre tidligere PayPal-ansatte- Chad Hurley, Stev Chen og Jawed Karim som skapte tjenesten på valentinsdagen i februar 2005. Det viser seg at grunnideen til gründerne var at YouTube skulle bli brukt som en dating side. Som dere sikkert har fått med dere, var det ikke akkurat slik plattformen tok form. Brukerne var et skritt foran gründerne. Den første videoen med 1 million visninger av Ronaldinho, som mottar sitt par «Golden Boots» av Nike, ble en demonstrasjons av kraften i YouTubes promoteringspotensial. Senere i november 2006 kjøpte google nettstedet for 1,65 milliarder dollar, og operer nå som et av Googles datterselskap. (1)

Transaksjonskostnader

Arne Krokan forklarer at transaksjoner er friksjon i samfunnet, og handler om de trinnene man må gå igjennom når vi skal kjøper noe, som referer til kjøpsprosessen (se under).

Kjøpsprosessen

  • Søkekostnader – Ressursene man må bruke på å finne alternativer som kan være aktuelle.
  • Informasjonskostnader – Hvor krevende det er å innhente informasjon om de aktuelle alternativene.
  • Forhandlingskostnader – Ressursene som blir brukt i forhandlingen av leveransevilkår, tilleggstjenester etc.
  • Beslutningskostnader – Når alternativene er klare, må du til slutt ta et valg. Kjøpsprosesser i netthandelen er et eksempel på beslutningskostnader, der hvert trinn i prosessen har en kostnad.
  • Evalueringskostnader – Denne kostnader kommer når vi har fått varen/tjenesten og må evaluere om vi har fått det som ble forespeilet.
  • Tvangskostnader – Dette oppstår når kjøper og selger er uenige og dere må gjennom en prosess på nytt, for å bli enige.

Ved å skape tjenester som reduserer disse kostnadene for kundene, kan man oppnå store konkurransefortrinn og gjøre det enkelt for kunder å bruke produktene/tjenestene dine.

Sagt på en annen måte blir transaksjonskostnader ofte brukt som et begrep for de ressursene vi bruker på en transaksjon, altså et valg av tjeneste eller kjøp av produkt. Begrepet transaksjonskostnader stammer opprinnelig fra Ronald Coase og hans teori om hvorfor det oppsto bedrifter; hvorfor ansatte bedrifter folk, istedenfor å kjøpe varer og tjenester på markedet? Svaret han fant er at transaksjonskostnadene på markedet er for høye til at det lønner seg.

Digitale tjenester senker transaksjonskostnadene

Vi nærmer oss den nye delingsøkonomien og valgene vi har øker, og søkene etter varer skjer på nett. Det har ført til at flere digitale tjenester, som i seg selv ikke leverer noen andre tjenester enn å senke transaksjonskostnader for brukerne sine. Noen eksempler på dette er norske Finn og amerikanske Airbnb, som ikke selger varer eller leier ut rom. Det de gjør, er å samle selgere/utleiere og kjøpere/leietagere på en felles platform. I teorien kan hvem som helst lage tjenester som Finn.no og Airbnb, men det å klare å levere verdiene de får hos de to plattformene er en større utfordring. Verdien øker nemlig i vekst med antall brukere som benytter seg av tjenesten, da nyttet av å være den enste brukeren av tjeneste er lik null. Dette kaller vi for Nettverksefekter. Jo flere brukere som kobler seg opp mot tjeneste, vil det bli skapt nettverkseffekter i tjenestene, som igjen fører til senkende transaksjonskostnader for brukerne.

Så for å senke transaksjonskostnadene, må man skape tjenester som redusere kostnadene man går igjennom unner kjøpsprosessen for kunden. Klarer man dette, kan man oppnå store konkurransefortrinn og gjøre det enkelt for kunder å bruke produktene/tjenstene dine.

Hva gjør YouTube?

I denne delen av innlegget skal jeg prøve å forklare hvordan YouTube senker transaksjonskostnader for brukerne sine. Søkekostnader handler om å skaffe seg den informasjonen man trenger for å finne de mest aktuelle alternativene. I løpet av de siste tiårene, med fremveksten av YouTube, Amazon, Netflix og mange andre like webtjenester, har anbefalingssystemer tatt mer og mer plass i livene våre. I den digitale verden er bruk av anbefalingssystemer med på å redusere forbrukerens søkekostnader. Enkelt forklart er anbefalingssystemer algoritmer som foreslår relevante elementer til deg som bruker.

YouTube er verdens nest største søkemotor, og redusere sine kunders søkekostnader ved at YouTubes algoritme tjener til å gi mest mulig personlig innhold til brukerne. YouTube analyserer seeroppførsel på videoer som er sett, klikkfrekvenser, gjennomsnittlig tidsbruk, engasjement – liker, misliker, kommentarer – og eksplisitte tilbakemeldinger fra hundrevis av datapunkter. Alt du gjør blir analysert for å kunne filtrer ut å gjøre søkeprosessen enklere og for deg.

Informasjonskostnader er kostnader forbundet ved selve innhentingen av informasjon om de ulike produkter/tjenester og priser. YouTube reduserer disse kostnadene ved at seerne kan kommenter, like og abonner på videoene som blir lagt ut, og med det kan seerne innhente informasjonen de vil og vurdere etter anbefalinger av andre som har sett videoen, eller vurdere selv etter å ha sett videoen.

-Andrea S. Isaksen

Andre kilder:
https://en.wikipedia.org/wiki/YouTube
https://towardsdatascience.com/introduction-to-recommender-systems-6c66cf15ada
http://andreaskristiansen.com/2015/02/transaksjonskostnader/
https://snl.no/kj%C3%B8psprosessen
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronald_Coase
https://www.innomag.no/nettverksokonomi/
https://eskilskoglund.wordpress.com/2013/10/27/transaksjonskostnader-enkelt-forklart/
http://social.colostate.edu/2019/04/02/youtube-algorithm/

Published inDigital markedsføringSkoleoppgave

Be First to Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *